Et Norge uten fagfolk?

Dette er reklame for Ofoten Flerfaglige Opplæringskontor

Ville du ha turt å bo i et hus bygget av ufaglærte? Ville du følt deg trygg på vinterveiene om du var usikker om bremsene dine var gode nok? 
Svaret er antakelig nei. 

Gjør hverdagen tryggere

Administrasjonssjef Heidi Sommerseth på Sommerseth i Narvik er ikke i tvil om at dyktige fagfolk med interesse for det de driver med, er vesentlig for det samfunnet vi lever i.


Heidi Sommerseth, administrasjonssjef ved Sommerseth, er klar om at det er de yrkesfaglærte på Sommerseth som har den viktigste jobben hos bedriften. - Yrkesfaglærte bør være stolte av den utdanningen de har. Den er så avgjørende for et godt fungerende samfunn. 

- Landet vårt fungerer ikke om vi alle skal sitte på kontor og flytte papirer, sier hun og understreker at det er et skrikende behov for dyktige fagfolk i Norge. 

Her hos Sommerseth er det mekanikerne som har den viktigste jobben, fordi hver og en av dem har et stort ansvar for å trygge folks liv og helse. En mekaniker som gjør en dårlig jobb kan gi fatale konsekvenser i trafikken. Derfor skal våre mekanikere være stolte av, og bevisst på, at de har et stort ansvar.

Et godt valg

Catrine Bakkelid og Martine Borgsø har begge valgt å utdanne seg til barne- og ungdomsarbeider og er for tiden lærlinger hos Victoriahavn barnehage. 

- Alle mine venner valgte å gå allmenn. Det er liksom det samfunnet vil at alle skal gjøre. Bruke mange, mange år til å utdanne seg til lege eller tannlege, forteller Martine, som brøt fra disse valgene og søkte seg inn på Narvik videregående skole, studiested Solhaugen. 

- Å bryte opp fra vennegjengen ved å velge en annen studieretning, var selvsagt skummelt. Men barn har alltid gjort meg glad, og jeg visste at det var det jeg ville jobbe med, sier hun og understreker at hun er veldig fornøyd med valget sitt. 

Både Catrine og Martine synes det er dumt at ikke flere velger yrkesfag. 


Catrine Bakkelid var usikker på hva hun ville bli da hun var ferdig med ungdomskole. Men ett friår hvor hun jobbet med barn, ga mersmak. Hun har nå siste året som lærling i Victoriahavn barnehage. - Jeg vet at valget jeg har tatt er riktig for meg.

- En av de fine tingene med å velge yrkesfag er at man får mer praksis, siden man går ut som lærling etter to år på skole. Og det er et stort behov for faglærte, og dermed er man ganske sikret jobb når man har fått fagbrevet, sier Catrine, som etter ungdomsskolen tok seg et friår for å finne ut hva hun ville. 

- Jeg var interessert i det å jobbe som barne- og ungdomsarbeider og fikk jobbe i barnehage. Etter et friår med jobbing, var jeg sikker på at det var dette jeg ville. Og nå når jeg er lærling, er jeg sikker på at dette var et godt valg. 

Ikke stopp etter fagbrev

Å velge yrkesfag, betyr ikke at alle karrieremuligheter er låst fast. Heller tvert om. 

Verner Vinje startet sin yrkeskarriere med svennebrev som møbelsnekker. Deretter tok han mesterbrev som tømrer og for fire år siden startet han og Ronny Johansen opp firmaet Vero Bygg AS.

- For de som vil noe mer, er det mange muligheter for dem med fag-/svennebrev. Har du mesterbrev i tømring, kan du for eksempel bli takstmann, eller man kan søke seg inn på høyere utdanning og bli ingeniør. Og ingeniører som har bakgrunn og erfaring i faget, blir som regel utrolig dyktige ingeniører, forklarer Verner. 

Eller man kan gjøre som Verner og Ronny; starte egen bedrift. 

- Vi snakket mye om at dette var noe vi ville. Men vi ville ikke bli sittende inne på et kontor, vi ville fortsatt være ute å jobbe, sier han og forklarer at å ha egen bedrift gir mange nye utfordringer.

I dag er de fire ansatte samt at de har en lærling.


Verner Vinjer har både svennebrev som møbelsnekker og tømrer, samt mesterbrev i tømrerfaget. og i tillegg til å være aktiv tømrer er han også medeier i Vero Bygg AS. - Det er utrolig vanskelig å få tak i god og kvalifisert arbeidskraft. Og det er absolutt behov for flere yrkesfaglærte. 

- I regionen vår skjer det mye. Og det er mye jobb for faglærte innenfor tømring, men også andre yrkesfag. Det er rett og slett vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft, sier han og forteller at for å få tak i gode tømrere, må man få tak i lærlinger

- For ferdig utdannede og kvalifiserte tømrere er det vanskelig å oppdrive her, sier han og oppfordrer til at flere som er interessert i yrkesfag vurderer dette. 

- Det er virkelig behov for folket, sier han.

Mange lokale valg

På Ofoten Flerfaglige Opplæringskontor (OFO) er det for tiden hektisk. Selv om opplæringskontoret tar i mot søknader om lærlingplasser året rundt, nærmer den offisielle søknadsfristen, 1.mars, seg med stormskritt. Og da er det ekstra mye som skal forberedes og klargjøres. 

- OFO har rundt 120 medlemsbedrifter som kan ta imot lærlinger i rundt 50 forskjellige fag. Og i snitt har vi rundt 200 lærlinger ute i bedriftene til enhver tid, forteller daglig leder på OFO, Jørn A. Pettersen. 

Og de som søker om lærlingplasser hos OFO har mye å velge mellom: 


De ansatte på Ofoten Flerfaglige Opplæringskontor, Svein-Harald Greger, Solveig Strømsnes, Morten Lorentzen, Carina M. Wedel og daglig leder Jørn A. Pettersen, gleder seg til å ta i mot nye lærlinger.

Å velge yrkesfag mener Pettersen absolutt er et godt valg. 

- Ikke bare kommer man seg fort ut i jobb, som lærling får man også betalt utdanning - i tillegg til at man kan søke om lån og stipend på vanlig måte under utdanning. 

Yrkesfag har i mange år fått et unødig negativt omdømme basert på hvordan ting var før i tiden. 

- Den gang ga ikke yrkesfag like mange muligheter som de gjør idag, sier Pettersen som merker at mange av disse holdningene ennå henger igjen i dagens samfunn. 

- Ikke bare er yrkesfag blitt et lønnsmessig godt valg. Men med yrkesfag i ryggen, har man i dag muligheter til å klatre så langt opp på karrierestigen som man selv ønsker, enten det er å utøve det yrket man har valgt, starte egen bedrift, eller bli leder i en bedrift. 

Han oppfordrer derfor at de som synes yrkesfag høres interessant ut, tar en nærmere titt på dette. 

- Mulighetene er mange for faglærte med fagbrev/svennebrev - og jobbene står ofte i kø ved endt lærlingtid, avslutter han. 

 

 

12.2 2016 16:24

Hva gjør OFO?

• Skaffer oversikt over læreplasser og inngår forpliktende avtaler med fylkeskommunen.

• Skriver lærekontrakter og opplæringskontrakter og sender til godkjenning.

• Følger opp lærlingen i bedriften med jevnlige besøk, og sørger for at lærlingen får den nødvendige opplæringen.

• Melder lærlingen / lærekandidaten opp til fag/svenneprøve og kompetanseprøve.

• Hjelper medlemsbedrifter med å arrangere kurs for oppdatering av andre ansatte.